El Camino de Santiago de Compostela
Det er flere som har undret seg over hvorfor jeg velger å gå i Spania. Jeg skal altså gå en tur som heter El Camino de Santiago, og betyr ´veien til Santiago´. Flere tusen går denne veien hvert år, men å gå den på 22 dager vil nok regnes som galskap for de fleste. Jeg oppdaget El Camino i fjor. Ved en tilfeldighet. Det hele startet i Trondheim. Nettopp ferdig med et år som barnehageassistent hadde gitt meg en god sum feriepenger og mye tid jeg kunne bruke på hva jeg ville. Jeg ønsket noe litt annerledes enn de trygge feriene jeg var vant til, så jeg startet like godt med haiking. Fordi jeg visste hva jeg ville, men ikke hvordan. Noe utenom det vanlige, hvor jeg kunne bli litt testet psykisk og fysisk. Ikke mye tid den første dagen gikk, før målet med reisa ble klart. Mener det var den tredje bilen som plukket meg opp, tre ungdommer som hadde vært på købentur. Selv var jeg usikker på om de skulle i samme retning som meg, men gutta overbeviste om at det var smart å sitte på med de et stykke. De tok feil. Og jeg måtte haike tilbake til der de plukket meg opp. Men det var i den bilen det startet.
"Hvor langt håper du å få haike da?" spurte den ene, og jeg svarte at Spania hadde vært en fin destinasjon. "Da må du sjekke ut El Camino. Litt usikker på hva det er, men vi så 5 min av en dansk dokumentar, og det var en masse ungdommer som var veldig lykkelig mens de gikk ganske langt, så noe spesielt må det være". Da jeg fant ut at jeg måtte haike tilbake, hadde jeg fortsatt ´El Camino´ i bakhodet. Et kjapt søk med en smarttlf jeg fikk låne i den neste bilen, fortalte meg at det var en pilegrimsreise på 8-900 km i Spania. Her skal det sies at jeg ofte har lurt på hva som trakk meg mot idéen til å begynne med. Jeg er ikke spesielt glad i å gå, glad i en god fjelltur, men skal helst ikke være på lengre enn 1,5 mil. Jeg er heller ikke religiøs av meg. Og joda, glad i varme, men bare når jeg ikke behøver å gjøre så mye i den. Nøyaktig hva som var såpass attraktivt med idéen om å gå et land på tvers, i sesongvarmen til Spania, har jeg aldri funnet et logisk svar på. Men fra sekundet jeg leste om El Camino, visste jeg at dette måtte jeg bare gjøre. Haikingen fortsatte i ti dager, gjennom Norge og Danmark, og en god del i Tyskland. Hver kveld gikk jeg alltid inn på en internettkafé og leste det jeg kunne komme over om Caminoen. Et fly tok meg fra Tyskland til Barcelona, hvor nødvendig utstyr ble kjøpt, og det unødvendige sendt hjem. Plutselig satt jeg på en nattbuss som tok meg til begynnelsen av det vakreste eventyret jeg har vært på. Veien mot Santiago de Compostela.
Da jeg 850 km senere befant meg i Santiago, var jeg en forandret mann. På skarve 26 dager hadde jeg opplevd enormt mye, erfart og sett, tenkt og filosofert, og gått et land på tvers. Det er på sin plass å dele at den reisa forandret livet mitt på så mange områder, og jeg er overbevist om at den gjorde meg til en sterkere og mer målrettet person. Så nå skal den få lov å forandre livene til andre. «Et skritt i riktig retning» har startet, men det er en lang vei igjen, som skal gåes, et skritt av gangen.
Jeg er så ydmyk over hvor god start den har fått, og gleder meg til å jobbe knallhardt for å få prosjektet opp i skyene. Så ikke glem å fortsett å spre ordet! Og tusen, tusen takk, for varme ord og motiverende mailer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar