Alvoret har sunket inn - bedre å være smart enn sterk

Jeg er nå på dag 7, og de siste tre dagene har vært knalltøffe. Jeg har innsett at denne turen potensielt kan være farlig, om jeg ikke planlegger dagene mine godt nok. Jeg sikter til vanninntak. I går pratet jeg med ei jente som selv hadde vært med på å ringe etter ambulanse, da en følgesvenn datt om på en av dagsvandringene her i Spania. Den neste uka skal jeg gjennom et parti som heter Mesetas, men har kallenavn som "De monotone sletter", "Helvetespartiet", "Sahara" og "Hallusinasjonsreisen". På mesetaen er det så og si ingen skygge på strekninger som kan vare i både 3 og 4 timer i strekk. Om man ikke har tatt nok forhåndsregler, og pakket nok vann for turen, kjemper man en tapende kamp mot sola. Jeg har i den forbindelse lagt igjen de kortermede skjortene på et herberg, til fordel for langermede skjorter som beskytter mot sola, og potensielle heteslag. Jeg har kjøpt et tørkle som jeg knyter i halsen, slik at det beskytter nakken. Jeg føler meg passe rar der jeg går, men heller det enn å være ubeskyttet mot sola. Så gjelder det bare å planlegge hver dagsetappe godt nok slik at jeg alltid har nok vann. En liten teskje salt i vannet, og en sprut sitron skal være bra. Har du kanskje noen flere tips om hva jeg bør passe på?

Jeg innser også at motivasjonen og viljen er sterkere enn musklene mine. Jeg kunne godt ha gått 50 km dagen, men har flere ganger kjent tendenser til at muskulaturen er på randen til å gå under. Ikke for alltid selvsagt, men i fjor ble jeg totalt satt ut av spill i 48 timer av en muskelbetennelse, som mest sannsynlig kom fra overanstrengte turer i fjellene, og det har jeg ikke råd til denne gangen. I går måtte jeg kutte en dag kort, nettopp fordi jeg syntes jeg kjente noe ulme i høyere lårmuskel. Men jeg ligger fortsatt godt foran skjema!

Jeg har kommet inn i gode rutiner på Caminoen. Når hver dagsvandring er over, og jeg er på herberget, pakker jeg ut, dusjer og smører musklene med tigerbalsam. Så vaskes klærne for hånd og henges opp. Etter en tur til butikken for middag, hviler jeg en times tid, sosialiserer med andre pilgrimmer, skriver litt i dagboka og fører dagens tur inn i systemet. Maten lages og spises mens jeg studerer neste dag i guideboka. Så er det egentlig ikke mer tid før klokka er 22:00, som betyr "lights off" på de fleste herbergene. Dagene er fortsatt fantastiske. Vi har hatt to dager med overskyet vær som er en velsignelse for vandringen, selv om de fleste savner sola for å farge de vakre omgivelsene. Om ikke lenge er jeg halvveis til Santiago. Jeg har fått et nytt favorittsitat, et gammelt ett fra Steve Jobs som passer veldig til El Camino de Santiago;
The journey is the reward.
Og med det, avslutter jeg dagens kapittel.

Nok en gang, over og ut fra Spania!
Børge