Et skritt i riktig retning: Galdhøpiggen x3, stunt vellykket!

Etter 5-6t kjøring til teltstedet ved foten av Galdhøpiggen, kom jeg frem i mørket mens regnet pøste ned. Jeg ofret hva jeg hadde på meg, og slo opp mitt neste hjem de neste tre nettene. Kald og våt vinket jeg til kjørelæreren min, som hadde hjulpet med skyss, mens han kjørte av sted. Jeg hadde gledet meg til en kopp kamomillete før soveposen, men klokka fortalte meg at teen måtte vente til neste dag. Med et håp om at kroppen ville være varmere når jeg våknet, sovnet jeg til lyden av regn mot teltduk.

Ønsket om en varm kropp, ble ikke innfridd, tross ullundertøy og flere lag tepper og soveposer. Regnet overtale meg til å bryte mor sin hellige regel om å aldri ha primus i ytterteltet, og straks tok jeg fatt på første etappe, rundt 11 km langs veien til Juvasshytta. Der ventet den hellige gral, traktekaffe! Da vi møtte opp for informasjon før turen til toppen, ble det klart at oslovinterskoene ikke kunne måle seg med hva resten av gruppa hadde på bena. Bekledningen 11 åringen ved siden av meg sportet, fikk bestemors anorakk strl xxl med ponco utenpå, til å virke heller tafatt. Med en tanke om at utstyr ikke kunne måle seg med viljestyrke, gikk jeg først, i hælene på den fremste føreren. Turen kan deles opp slik; noen kilometer over ei steinrøys, brevandring, klatring til piggen. De første to etappene var relativt enkle, mens klatringen opp de siste høydemeterne tok sin toll. Oppe på toppen er en liten stue, hvor de selger kaffe og sjokolade. De hadde ikke den doble latten på soyamelk med vaniljesmak jeg ba om, men aldri før har pulverkaffe smakt så godt. Under dag 1 ble jeg intervjuet om prosjektet og stuntet av NRK lokalradio, mens jeg nøt utsikten mot en grå tåkevegg. Litt av poenget med stuntet er jo samtidig å gi media en litt unik intervjusjanse, så nå kan jeg huke av den boksen også! Nedstigningen gikk problemfritt, og jeg rakk akkurat en rask middag før jeg sluknet i åttetiden, igjen til lyden av regn.

Morgenen dag 2 våknet jeg med en øm og frossen kropp. Frokosten ble byttet ut med te før jeg jogget meg varm de første km mot hytta. Værgudene hadde bestemt seg for snø idag. Dette, blandet med en god økning i vindstyrke, gjorde alle tre etappene knallharde, all respekt til 9åringen som fullførte turen i gruppa! Jeg presset meg til å få ferdig turens første blogg vel nede i campen, og fikk lest et Kap. I boka jeg har med. Jeg har en anelse om hvordan kroppen vil kjennes når jeg våkner, og vet at i løpet av stuntets tredje og siste dag vil jeg bevise at viljestyrke til syvende og sist slår godt utstyr! Jeg tenker mye på turen gjennom Spania mens jeg er her. Jeg tenker på hvorfor jeg gjør dette, på hvem jeg går for. Minner meg på ordene en pilegrim sa til meg under første gang jeg gikk reisa gjennom Spania; to walk a given distance is all about strenght. But never in your feet or body. It´s in your head the magic happens.
Jeg gleder meg til å ta fatt på turen! Og har ett siste ess i ermet for å forsøke å få noen bedrifter til å donere noen øre!